I Norge, kanskje spesielt i Nidaros ble det skrevet sagalitteratur mellom 1100-tallet og 1200-tallet. De fleste av disse sagaene ble skrevet av folk som hadde blitt født på Island eller som senere hadde flyttet dit. Spørsmålet er da hvorfor de ble bevart av islendinger når de hadde blitt skrevet i Norge?
På grunn av at sagaene ble skrevet av mennesker med tilknytning til Island, mener enkelte at sagaene er utelukkende islandsk litteratur. Andre mener igjen at norrøn felleslitteratur er en mer korrekt betegnelse. Dette vil da også medregne svensk og dansk litteratur.
På den tiden var det også svært få som kunne å lese og skrive, derfor ble sagaene skrevet av historikere og diktere. Blandt disse finner vi Snorre Sturlason, islendingen som blir sett på som den største historikeren på den tiden. Han var også betraktet som en av de største sagaskribentene. Det mest kjente av han verk er Heimskringla, en samling av kongesagaer skrevet på 1220-tallet. Her i Norge kaller vi Heimskringla gjerne Snorres kongesagaer, eller bare Snorre etter forfatteren.
Kilde:http://no.wikipedia.org/wiki/Sagalitteratur#S.C3.A6regent_islandsk_eller_norr.C3.B8n_fellesarv.3F
