Amerikanske TV-serier, logg 2

Bree, Gabrielle og Edie

Nå har vi kommet litt bedre i gang, og har nå funnet ut hva vi vil legge vekt på i vår presentasjon om Frustrerte Fruer. Som jeg skrev i logg 1 så blir dette en powerpoint-presentasjon vi legger lyd på, og muligens legger vi til noen filmklipp.

Det vi vil legge vekt på er:
-Fortellerrollen
-Produksjonstekniske virkemidler
-Handling/motiv/story
-Underliggende tema
-Kjønnsroller
etc...

Reformasjon og revolusjon

Knud Knudsen 

Den reformatoriske språklinjen, også kalt fornorskingslinje, var en prosess og en idé som gikk ut på at man litt etter litt skulle innføre norske ord og uttrykk i det danske skriftspråket. I arbeidet med å fornorske det danske språket man hadde her i Norge var Knud Knudsen en svært viktig person. Noen av ideene han kom med var å avskaffe stum e, som i "faae" og avskaffing av dobbeltskrivning av lange vokaler, som i "huus".
Fornorskingslinjen utviklet seg til å etterhvert bli det vi i dag kaller bokmål.

http://www.dipity.com/maihag/Tidslinje_1800_tallet/

Senere finner man også den revolusjonære språklinjen, eller målreisingslinjen som den også ble kalt. Her fant man grunnlag i de norske dialektene og det gamle, norrøne språket, noe som gjorde at man stod igjen med en blanding av alle de ulike nyansene av det norske språk. Man brøt rett og slett med det danske språket. Denne språklinjen hadde også en frontperson, Ivar Aasen, som de fleste av oss kjenner som nynorskens far. Den revolusjonære språklinjen utviklet seg senere til å bli nynorsk.








kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen
                  http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen
                  Røskeland M., Bakke J.O., Askenes L.M., Akselberg G., Time S., Panorama, Norsk vg2, Gyldendal 2007 

Amerikanske TV-serier, logg 1

Ut ifra heftet vi har fått har jeg og Toril bestemt oss for å lage en presentasjon om den amerikanske TV-serien Frustrerte Fruer. Vi har tenkt til å lage en Power Point-presentasjon, for så å legge på lyd. Vi har tenkt til å legge vekt på hvordan selve serien og karakterene utvikler seg gjennom alle de 8 sesongene.

http://sharetv.org/shows/desperate_housewives

Vi har foreløpig ikke fått gjort så mye, kun skrevet noen få ord og lagt frem noen ideer.

Perioden 1800-1870

Welhaven Wergeland 1800-1850

Asbjørnsen og Moe Eventyr Platon Rousseau Kant Folkedktning Brødrene Grimm H.C Andersen

 Fantasifull Jane Austen Goethe Sturm und Drang

Musikk Original Norsk litteratur Natur

Vinje Industrisamfunn Overgangsperiode

Camilla Collett Befolkningsvekst Thoresen

1850-1870 Aftenposten Virkelighetsskildringer

 Synnøve Solbakken Verdens Gang Flere tidsskrifter

Dagbladet

Kilder: Røskeland M., Bakke J.O., Askenes L.M., Akselberg G., Time S., Panorama, Norsk vg2, Gyldendal 2007

Aktanter i fortellingen om Reveenka

 Ut ifra oppgaven som ble gitt på klassebloggen skal jeg nå beskrive et eventyr ved hjelp av aktantmodellen. Eventyret jeg har valgt er "Reveenka". Det er først og fremst Ivo Caprino sin filmatisering av eventyret jeg har tatt utgangspunkt i, den er klassisk og kjent for de fleste.

Bilde tatt fra http://www.caprino.no/movies/no/reve-enka.asp

Subjektet, eller helten, i dette eventyret er den siste frieren, reven. Han spiller også en rolle som mottaker. I motsetning til sine rivaler, ulven og bjørnen hjalp han den gamle kona og var vennlig mot den nygifte haren. Den gamle kona hjalp til og ga han en ny, flott pels, og hun får da en rolle som hjelper. Haren kan også regnes som en hjelper. Målet til frierne er å få gifte seg med reveenka som sørger over sin avdøde ektemann/rev. I dette eventyret finnes det ingen direkte giver. Reveenka bestemmer over seg selv, og det nærmeste vi kommer en giver utenom Reveenka selv er da katten Korse.

Poenget med Greimas' modell er at antall aktanter i et eventyr alltid kan begrenses til seks, men i eventyret om reveenka opplever man faktisk at det ikke er så mange som seks aktanter engang.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Aktantmodellen
http://www.caprino.no/movies/no/reve-enka.asp
http://no.wikipedia.org/wiki/Ivo_Caprino
http://www.caprino.no/movies/no/reve-enka.asp

Fornuft vs. følelser

I denne teksten skal du få greie på hovedforskjellene mellom fornuftens glansdager, klassisismen(1700-tallet), og følelsenes store gjennombrudd, romantikken(slutten av 1700 til starten av 1800).
   Som vi vet hadde man svært stor fokus på fornuft og håndfaste bevis i klassisismen. De hadde faste regler og mønstre man skulle følge i litteraturen, og billedkunsten skulle være enkel og følelseskald uten sterke virkemidler, i motsetning til barokkens kunst. Jevnt over var man inspirert av den greske og romerske stilen, noe som viser seg svært godt i den klassisistiske arktitekturen.
   Romantikken er derimot noe helt annet. Følelsene som stod i sentrum ble uttrykt i både billedkunst, litteratur og musikk, dette var tiden for å virkelig uttrykke hva man tenkte og følte fremfor å sperre det inne som man tidligere hadde gjort. Folk hadde lyst til å se noe mer enn å bare se det de allerede hadde sett, man lengtet etter noe annet.
   Alt i alt to rake motsetninger, selv om periodene ligger såpass nærme hverandre.

Caspar David Friederich - Der Wanderer

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen
http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken

Norsk, et utrydningstruet språk?

I Norge sier vi at vi snakker norsk. Vi har mange ulike former av språket, men de er alle en versjon av det norske språk, og naturlig antar vi at de fleste ordene kommer helt og fullt fra det norske vokabular. Gjør de virkelig det? For det første så stammer mange av ordene vi bruker daglig fra andre steder enn Norge. Noen eksempler på dette er ordene bror, datter, mor og far, som opprinnelig stammer fra det indoeuropeiske språk.
   Ordenes opprinnelse er èn ting, men hva med de helt nye ordene som omformer språket vårt? Hva med innflytelsen fra det engelske språk, som litt etter litt tar over bruken av kjente og kjære norske ord? Det er flere grunner til at vi som snakker og skriver norsk drar inn ord fra engelsk, og en av de grunnene er at vi har for lite ord å ta av. Engelsk har langt flere ord enn norsk, og siden det er et språk så og si alle i Norge behersker har det blitt naturlig for oss å putte inn ord vi har bruk for.
   I diskusjonen om engelsk påvirkning er det også et spørsmål om trend. De fleste er nok enige i at det er langt kulere å si "LOL" fremfor å si "ler høyt!" Vi plukker stadig opp mange anvendelige ord gjennom TV, internett, musikk, tabloider og magasiner, og dette resulterer da i at vi gradvis endrer språket vårt i retning engelsk. Noen er til og med bekymret for at norsk muligens vil bli fullstendig byttet ut med engelsk.
   Jeg mener at det er meget synd dersom det norske språk forsvinner til fordel for verdensspråket engelsk, men på den annen side er det veldig greit å kunne bruke noen utenlandske ord for å forklare hva man mener. Engelsk har ett eller flere ord for absolutt alt, norsk har ikke det. Sett i den store sammenheng hadde det vært veldig praktisk om vi alle gikk over til å bruke engelsk daglig, men vi som er så stolte av å være nordmenn bør  nok gjøre et forsøk på å bevare språket vårt. Kanskje det hadde vært en god idé å sette i gang språkbevarende tiltak i likhet med Island og Færøyene?

Kilder: 

http://no.wikipedia.org/wiki/Indoeuropeiske_spr%C3%A5k

http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk

http://no.wikipedia.org/wiki/Engelsk

-I tillegg til min egen oppfatning av språk i dagens samfunn.

Klassisismen

Klassisismen var en periode på 1700-tallet. Den strekker seg helt fra den engelske revolusjonen (1688) og frem til den franske revolusjonen (1789), men for å forenkle ting litt sier vi at klassisismen var under opplysningstiden. I løpet av denne teksten får du vite litt om sentrale malere og forfattere, i tillegg til et musikalsk innslag.

   I klassisismen lå troen på fornuften sentralt, og de støttet seg på naturvitenskapen bygget på erfaring og fornuft. Følelser og sanser kom mer inn i bildet, og de fant svar på spørsmål uten å nødvendigvis blande inn religion. 

"The inspiration of the poet" av Nicolas Poussin

   Imotsetning til barokken med all sin pomp og prakt, kjennetegnes klassisismen av sin enkle stil. Den gikk bort fra alle de sterke virkemidlene, kontrastene og den overdådige dekorasjonen. Dette vises svært godt i  klassisimens kunst, hvor renheten i bildet står sentralt. Faktisk, så har både den klassisistiske litteraturen og kunsten røtter i den romerske og greske antikken, inspirert av datidens kunst, litteratur og kultur. Noen av de mest sentrale malerne i denne epoken var Nicolas Poussin (bildet ovenfor), Jean-August Dominique Ingres, Antonio Canova og Jaques-Louis David.

Jean Racine

Jean-Baptiste Poquelin/Molière

   Det var ikke bare den klassisistiske kunsten som var sentral i perioden, men også litteraturen. Én av de store norske forfatterne i klassisismen var Ludvig Holberg (1684-1754). Han levde mesteparten av sitt voksne liv i Danmark, og i tillegg til å være forfatter var han også filosof og historiker. Han har blant annet skrevet komediene "Erasmus Montanus" og "Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde",  hvor han har latt seg inspirere av latinske og franske komedier. Andre kjente forfattere fra klassisismen er Molière og Racine. Sistnevnte var mest populær hos de kongelige, ettersom at han skrev drama som omhandlet myter. Molière derimot skrev komedier som gjorde hån av den herskende skinnhelligheten. Dette var nok kanskje en grunn til at han ikke var så alt for populær hos individene på det høye strå....


   Så til slutt over til den musikalske siden av klassisismen, hvor komponister som Beethoven, Mozart og Haydn var noen av de virkelig store på dette området. Musikkstilen i klassisismen heter wienerklassisistisk musikk, noe de fleste mennesker i dag ser på som ren klassisk musikk. Musikken gjenspeiler kunsten fra klassisismen, og viser seg som mye mer lystig og lett enn den tunge og overdådige musikken fra barokken.

Her får vi høre et av Josef Haydn sine verker, nemlig Sonata in C, del 1.

 Denne versjonen spilles av Lang Lang.

Alle kilder er oppgitt som lenkede stikkord.