En fagblogg til norskfaget av Sara Lamvik Solhjell
onsdag 14. desember 2011
Norvagismen
Norvagismen er på lik linje med svesisismen, anglisismen og romanismen ord som ikke kan oversettes direkte til et annet språk. Man må da heller bruke andre ord og uttrykk for å få fram det man mener, og i noen tilfeller kan dette føre til misforståelser og kommunikasjonssvikt. Norvagismen er i det norske språk, svesisismen for svensk, anglisisime for engelsk og romanisme for romanske språk. Det er først og fremst norske ord på 1600-tallet som ikke kunne oversettes til dansk norvagismen er en betegnelse for.
Tidligere var nordmenn flest analfabeter, men etter at obligatorisk undervisning og konfirmasjon ble innført på 1700-tallet skjedde det ting. Man lærte nå å lese og skrive. Siden Norge var under Danmark hadde vi dansk skriftspråk, noe som ikke helt sto i stil med uttalen. Nordmennene leste danske ord, men uttalte de som om de skulle ha vært norske. Denne typen språk med ren leseuttale kalles klokkerdansk. Riktignok skrev de lærde på dansk, men de lokale dialektene hang igjen i det muntlige språket. Ettersom at nordmennene brukte sine egne dialekter i skriftspråket vokste det frem ord som ikke fantes i det danske språket. Dette er norvagisme.
Et eksempel på norvagisme i ltteratur er Johan Nordahl Bruns strofe om nordmenn og Norge, "Norges Herlighed". Denne skrev han i 1791.
Boer jeg paa det høie Fjeld,
Hvor en Fin skjød en Reen med sin Riffel paa Skien,
Hvor der sprang et Kildevæld,
Og hvor Ryperne plasked i Lien;
Jeg med Sang vil mane frem
Hver en Skat, som laae skjult udi Klippernes Rifter;
Jeg er glad og rig ved dem
Kjøber Viin og klarerer Udgifter.
Klippens Top, som Granen bær,
Muntre Sjeles Fristad er;
Verdens Tummel neden for
Til min skyehøie Bolig ei naaer.
Her har han skrevet på dansk, men det er noen få ord som skiller seg som norskspråklige. Dette gjelder for blant annet rein og rype.
Kilde: Panorama av Røskeland, O. Bakke, Aksnes, Akselberg og Time, s. 127, år 2007.
Etiketter:
1700-tallet,
dansk,
norsk,
norvagisme,
panorama
mandag 12. desember 2011
Mona Lisa i moderne reklame
Vi er omgitt av reklamer, og dersom vi ser ekstra godt etter kan vi legge merke til at de har innspill fra renessansen. Hvem har ikke for eksempel sett en reklame som inneholder kunst eller musikk fra denne perioden? Det kan være et virkemiddel selgeren/produsenten bruker for å nå frem til ulike målgrupper, og en av de mest brukte i reklame er Mona Lisa. Et av verdens mest kjente kunstverk, klart det gjør inntrykk på folk! Det uttrykker eksklusivitet, det gir inntrykk av at produktet er kvalitetssikret og klassisk, dermed et perfekt tilskudd i en ellers helt vanlig reklame.

Her har vi et eksempel hvor man har gjenskapt en litt annerledes versjon av det kjente og kjære maleriet av Mona Lisa. Produsentene som står bak denne reklamen mener at det faktum at Mona Lisa holder en kopp med kaffe i fra Starbucks vil ha en positiv innvirkning på mottakerens oppfattelse av produktet.

Her har vi et eksempel hvor man har gjenskapt en litt annerledes versjon av det kjente og kjære maleriet av Mona Lisa. Produsentene som står bak denne reklamen mener at det faktum at Mona Lisa holder en kopp med kaffe i fra Starbucks vil ha en positiv innvirkning på mottakerens oppfattelse av produktet.
Etiketter:
kunst,
Mona Lisa,
reklame,
renessanse
søndag 11. september 2011
Norsk eller islandsk sagalitteratur?
I Norge, kanskje spesielt i Nidaros ble det skrevet sagalitteratur mellom 1100-tallet og 1200-tallet. De fleste av disse sagaene ble skrevet av folk som hadde blitt født på Island eller som senere hadde flyttet dit. Spørsmålet er da hvorfor de ble bevart av islendinger når de hadde blitt skrevet i Norge?
På grunn av at sagaene ble skrevet av mennesker med tilknytning til Island, mener enkelte at sagaene er utelukkende islandsk litteratur. Andre mener igjen at norrøn felleslitteratur er en mer korrekt betegnelse. Dette vil da også medregne svensk og dansk litteratur.
På den tiden var det også svært få som kunne å lese og skrive, derfor ble sagaene skrevet av historikere og diktere. Blandt disse finner vi Snorre Sturlason, islendingen som blir sett på som den største historikeren på den tiden. Han var også betraktet som en av de største sagaskribentene. Det mest kjente av han verk er Heimskringla, en samling av kongesagaer skrevet på 1220-tallet. Her i Norge kaller vi Heimskringla gjerne Snorres kongesagaer, eller bare Snorre etter forfatteren.
Kilde:http://no.wikipedia.org/wiki/Sagalitteratur#S.C3.A6regent_islandsk_eller_norr.C3.B8n_fellesarv.3F
På grunn av at sagaene ble skrevet av mennesker med tilknytning til Island, mener enkelte at sagaene er utelukkende islandsk litteratur. Andre mener igjen at norrøn felleslitteratur er en mer korrekt betegnelse. Dette vil da også medregne svensk og dansk litteratur.
På den tiden var det også svært få som kunne å lese og skrive, derfor ble sagaene skrevet av historikere og diktere. Blandt disse finner vi Snorre Sturlason, islendingen som blir sett på som den største historikeren på den tiden. Han var også betraktet som en av de største sagaskribentene. Det mest kjente av han verk er Heimskringla, en samling av kongesagaer skrevet på 1220-tallet. Her i Norge kaller vi Heimskringla gjerne Snorres kongesagaer, eller bare Snorre etter forfatteren.
Kilde:http://no.wikipedia.org/wiki/Sagalitteratur#S.C3.A6regent_islandsk_eller_norr.C3.B8n_fellesarv.3F
Abonner på:
Innlegg (Atom)