Norvagismen

 
http://pasvik.fhs.no/Default.aspx?tabid=462 

Norvagismen er på lik linje med svesisismen, anglisismen og romanismen ord som ikke kan oversettes direkte til et annet språk. Man må da heller bruke andre ord og uttrykk for å få fram det man mener, og i noen tilfeller kan dette føre til misforståelser og kommunikasjonssvikt. Norvagismen er i det norske språk, svesisismen for svensk, anglisisime for engelsk og romanisme for romanske språk. Det er først og fremst norske ord på 1600-tallet som ikke kunne oversettes til dansk norvagismen er en betegnelse for.

  Tidligere var nordmenn flest analfabeter, men etter at obligatorisk undervisning og konfirmasjon ble innført på 1700-tallet skjedde det ting. Man lærte nå å lese og skrive. Siden Norge var under Danmark hadde vi dansk skriftspråk, noe som ikke helt sto i stil med uttalen. Nordmennene leste danske ord, men uttalte de som om de skulle ha vært norske. Denne typen språk med ren leseuttale kalles klokkerdansk. Riktignok skrev de lærde på dansk, men de lokale dialektene hang igjen i det muntlige språket. Ettersom at nordmennene brukte sine egne dialekter i skriftspråket vokste det frem ord som ikke fantes i det danske språket. Dette er norvagisme.

Et eksempel på norvagisme i ltteratur er Johan Nordahl  Bruns strofe om nordmenn og Norge, "Norges Herlighed". Denne skrev han i 1791.

Boer jeg paa det høie Fjeld,
Hvor en Fin skjød en Reen med sin Riffel paa Skien,
Hvor der sprang et Kildevæld,
Og hvor Ryperne plasked i Lien;
Jeg med Sang vil mane frem
Hver en Skat, som laae skjult udi Klippernes Rifter;
Jeg er glad og rig ved dem
Kjøber Viin og klarerer Udgifter.
Klippens Top, som Granen bær,
Muntre Sjeles Fristad er;
Verdens Tummel neden for
Til min skyehøie Bolig ei naaer.
Her har han skrevet på dansk, men det er noen få ord som skiller seg som norskspråklige. Dette gjelder for blant annet rein og rype.

Kilde: Panorama av Røskeland, O. Bakke, Aksnes, Akselberg og Time, s. 127, år 2007.

Mona Lisa i moderne reklame

Vi er omgitt av reklamer, og dersom vi ser ekstra godt etter kan vi legge merke til at de har innspill fra renessansen. Hvem har ikke for eksempel sett en reklame  som inneholder kunst eller musikk fra denne perioden? Det kan være et virkemiddel selgeren/produsenten bruker for å nå frem til ulike målgrupper, og en av de mest brukte i reklame er Mona Lisa. Et av verdens mest kjente kunstverk, klart det gjør inntrykk på folk! Det uttrykker eksklusivitet, det gir inntrykk av at produktet er kvalitetssikret og klassisk, dermed et perfekt tilskudd i en ellers helt vanlig reklame.
   
Her har vi et eksempel hvor man har gjenskapt en litt annerledes versjon av det kjente og kjære maleriet av Mona Lisa. Produsentene som står bak denne reklamen mener at det faktum at Mona Lisa holder en kopp med kaffe i fra Starbucks vil ha en positiv innvirkning på mottakerens oppfattelse av produktet.